Syk Oslofjord skal reddes

"En sjanse i havet", ble flittig diskutert rundt bordene.

Ottar Julsrud

Et sterkt ekspertpanel stilte villig opp for å utpensle temaet «Oslofjorden nå – hva vet vi, og hvor skal vi?». Tareskog og ålegressenger forsvinner eller dekkes av lurv. Torsk og hvitting er nesten borte, og hummerbestanden er redusert med 92 prosent på 100 år. Å gjenoppbygge disse bestandene vil ta 10-20 år.

Gode renseanlegg gir håp, men utbyggingen har ikke holdt tritt med befolkningsøkningen i nedslagsfeltet, som omfatter 118 kommuner fra Røros, Jotunheimen, Hardangervidda og nedover (sitat: «halve Norge driter i Oslofjorden»). 80 prosent av Norges matproduksjon foregår i fjordens samlede nedbørsfelt.

En omfangsrik problemkatalog ble rullet ut i power point-presentasjonene. Men gjennomgangsmelodien lød: Det er tegn til bedring og håp. Da handler det om oppgradert rensing og intensivert forskning, styrket regionalt samarbeid og økte tilskudd kommuner, landbruk og fiske, osv. Men ikke minst handler det om styrken og bredden i innsats fra frivillig sektor.

Etter innledningsforedragene var det nok å snakke om ved bordene, der oppgaven var å diskutere fjordrednings-prosjekter som Rotary kan engasjere seg i. Noen spredte eksempler fra oppsummeringen til en fornøyd distriktsguvernør, Heidi Hammervik, Holmestrand RK: Være med og dyrke «fjordhager» med nyttevekster som er viktige for miljøet i fjorden. Strandrydding – og samarbeid med lokal dykkerklubb om å rydde spøkelsesteiner og søppel på bunnen.

Folkeforskning, ett mulig bidrag fra rotarianere.

Ottar Julsrud

Invitere en barnehage og engasjere ungdom som har falt «utenfor» til lokale prosjekter. Flere klubber meldte seg umiddelbart som «folkeforskere», et samarbeidsprosjekt hvor frivillige kan bistå forskere med blant annet å ta vannprøver. Og visst nytter det: I oppstyret etter den havarerte «plasthvalen» på Sotra for noen år siden, ble det registrert 512.185(!) ryddere.

Og hvem skal en rotaryklubb samarbeide med? Noen svar: En annen rotaryklubb. Kommunen eller andre lokale instanser. En skole eller barnehage. Lokalt næringsliv. Forskningsmiljøer. Osv.

Fagfolkene på konferansen vandret mellom bordene, lyttet til samtalene, og konkluderte samstemt: Veldig spennende, mange gode innspill, gledelig stort engasjement! Og: Ta gjerne med både barn og barnebarn ut i felten, for vi forskere trenger hjelp fra dere i minst hundre år til!

Inspirert av Østersjø-redning

En distriktskonferanse med temaet Oslofjord-redning, føyer seg til en Rotary-trend i de nordiske landene, kanskje tydeligst med BASRAN-nettverket rundt Østersjøen.

Og som en overbygning, notert på Distrikt 2290s konferanse i Tønsberg, i regi av Holmestrand-klubben: Fjorden er også barndomsminner, sommernetter og morgenbad, noe vi skal gi videre til våre barn.

Distriktsguvernør Heidi Hammervik med veggen full av innspill til fjordredning.

Ottar Julsrud

Havet og menneskene er uløselig knyttet sammen, faktisk er det havet som gjør jorden beboelig. Men havet er det mest underfinansierte av FNs bærekraftmål