En klubb uten fornyelse har ingen fremtid

Det er ikke hver dag en korrespondent for Rotary Norden får anledning til å ha en lang og uformell samtale med Rotarys verdenspresident. Den muligheten fikk jeg under Yinka Babalolas besøk på Island, da jeg ble med ham og noen islandske rotarianere på en utflukt til Hellisheiði kraftverk, Geysir og Þingvellir. Mellom stoppene snakket vi om organisasjonens fremtid, utfordringene den står overfor, og mulighetene han ser for Rotary i Norden.

Jeg spurte Yinka hvilket budskap han ønsket å gi alle nordiske rotarianere.

Svaret kom uten betenkningstid:

«La oss skape varig innvirkning.»

Dette er kjernen i hans presidentbudskap, Create Lasting Impact. Han forklarte at varig innvirkning må komme til uttrykk på tre områder: i verden, i lokalsamfunnet og i oss selv – klubbene og distriktene.

«Alle samfunn står overfor utfordringer», sa han og understreket at rotarianere må spørre seg hva lokalsamfunnet deres virkelig trenger. Det er ikke nok å gjennomføre gode prosjekter; målet må være å finne løsninger som gir resultater på lang sikt.

En klubb uten fornyelse har ingen fremtid

Men hvordan skaper vi varig innvirkning i Rotary selv?

Da samtalen kom inn på klubber der gjennomsnittsalderen kan være så høy som 75 år, var Yinkas budskap tydelig. En klubb som ikke får nye medlemmer, vil til slutt forsvinne.

Han mener imidlertid at det ikke er nok bare å øke medlemstallet. Rotary trenger mennesker med ny kompetanse, kunnskap, nettverk og ideer – mennesker som kan bli fremtidens ledere.

«Innovasjon er den eneste måten å overleve på», sa han.

Men innovasjon handler ikke bare om ny teknologi eller endrede møtetider. Det handler også om å gi nye mennesker tillit og mulighet til å forme klubbens virksomhet.

Yinka fortalte om en ung kvinne fra Rotaract som ikke fikk bli medlem av farens klubb fordi klubben ikke tok opp kvinner. Hun startet derfor en ny klubb sammen med andre. Da Yinka senere oppmuntret henne til å sikte mot vervet som distriktsguvernør, var budskapet hans enkelt:

«Du kan klare det.»

Senere ble hun distriktsguvernør.

Denne historien viser at Rotarys fremtid ikke alltid må skapes innenfor de etablerte klubbene. Eldre medlemmer kan bruke sin erfaring og sine kontakter til å støtte etableringen av nye klubber, selv om disse arbeider på helt andre måter.

Menneskene vi allerede har nådd

Yinka påpekte at vi ikke alltid trenger å lete langt etter nye rotarianere. Barn og barnebarn av nåværende medlemmer er en opplagt gruppe. Han fortalte hvordan søsteren hans reagerte da han omsider spurte henne når hun hadde tenkt å bli med i Rotary:

«Endelig skal du invitere meg!»

Men mulighetene strekker seg langt videre.

Hvert år gir Rotary unge mennesker mulighet til å delta i ungdomsutveksling, støtter Rotaract og investerer i utdanningen av Rotary Peace Fellows. Disse menneskene har allerede blitt kjent med organisasjonens verdier og bygget internasjonale nettverk.

Hva skjer så?

«Disse menneskene har høy kompetanse. Vi har utdannet dem. De kjenner utfordringene og har ideer til løsninger», sa Yinka om fredsstipendiatene.

Deretter spurte han:

«Hvor er fredsstipendiatene dere støttet de siste ti årene?»

Han hadde oppfordret fredsstipendiater i Uppsala til å starte sine egne Rotaryklubber. Noen hadde ikke engang vært klar over at denne muligheten fantes.

Det samme spørsmålet gjelder tidligere utvekslingsstudenter. Holder vi kontakten med dem? Inviterer vi dem til å bli en del av organisasjonen senere i livet?

Kanskje er vi flinke til å invitere mennesker inn i Rotarys prosjekter, men glemmer av og til å invitere dem inn i selve Rotary.

Kan Rotary være et svar på ensomhet?

En av de mest interessante delene av samtalen sprang ut av en opplevelse Yinka hadde i en islandsk svømmehall.

Han hadde lagt merke til hvordan mennesker møttes, hilste på hverandre ved navn, svømte og deretter satte seg i et varmt basseng eller tok en kopp kaffe sammen. Folk kunne komme alene, men likevel finne fellesskap og føle tilhørighet.

Dette knyttet han til ensomhet og sosial isolasjon – utfordringer som finnes mange steder i Norden.

«Tilhørighet alene er kanskje ikke det som tiltrekker folk, men meningsfulle forbindelser kan gjøre det», sa han.

Denne tanken endrer perspektivet. Vi spør ofte hva nye medlemmer kan gjøre for Rotary. Men hva kan Rotary gjøre for dem?

Rotary kan være en møteplass der mennesker får venner, finner mening, bruker sine evner og blir en del av et fellesskap. Yinka påpekte at unge yrkesaktive ikke nødvendigvis trenger økonomisk støtte fra Rotary. Kanskje trenger de heller et nettverk, en arena for ideene sine og muligheter til å gjøre en positiv forskjell.

Her møtes to viktige behov: Rotary trenger nye medlemmer, og samfunnet trenger menneskelige forbindelser.

Tør vi åpne dørene?

Yinkas utfordring til nordiske rotarianere handler derfor ikke bare om å få flere medlemmer. Den handler om å tenke nytt om hvordan vi tar imot mennesker, hvilke muligheter vi gir dem, og om vi er villige til å la en ny generasjon endre det vi selv har bygget opp.

Vi skal bevare Rotarys grunnleggende verdier – men ikke nødvendigvis alle tradisjonene.

Vi har erfaringen, det internasjonale nettverket og utallige mennesker som allerede kjenner organisasjonen. Vi har også samfunn som trenger vennskap, samarbeid og varige løsninger.

Kanskje ligger Rotarys største mulighet ikke bare i å finne flere medlemmer, men i å skape et fellesskap som flere ønsker å være en del av.

For Rotarys fremtid avgjøres ikke bare av hvor mange vi inviterer inn – men også av hvor mye rom vi gir dem til å påvirke og skape varig innvirkning. Det handler ikke bare om Rotary i dag, men om hvorvidt Rotary fortsatt vil være en sterk og livskraftig organisasjon i morgen.